Her publiserer jeg egne artikler som har vært på trykk tidligere
+ noen av interjuene jeg har gitt i forskjellig sammenheng.
De er lagt inn på dato for første publisering.
Se høyre kolonne for artikler på engelsk og russisk

mandag 5. september 2011

HÅP OG KLAGE

Tekst: Kjell Richard Landåsen

Etter 30 år har Frelsesarmeen fått ny sangbok. I artikkelserien «Den nye sangboka» presenterer i noen av de bidragene. Ukens sang er nummer 115, «Er denne verden blitt forlatt?» 
Jostein Nielsen er major og daglig leder for Frelsesarmeens resurssenter Jeløy. I tillegg til de offisielle oppgavene har han jobbet mye med musikk, blant annet oversettelse og musikaler, i og utenfor Frelsesarmeen. Sangen finnes på platen «Lengsel» (Frelsesarmeen 2009). 

Jostein Nielsen savnet en hel sjanger i sangboka. Klagesanger 

— Det er ikke mange klagesanger i Frelsesarmeen?
— Nei. Den første gangen jeg virkelig opplevde det var etter ellevte september, sier Jostein Nielsen. Jeg så gjennom sangboka og savnet uttrykk for fortvilelsen. Det nærmeste jeg fant var nummer 613, «Å Herre, til hvem skulle vi dog gå hen», men den handler om det vanskelige i å gripe mysteriet Jesus, ikke det vanskelige i å gripe det som skjer av ondskap i verden. Sangen ble skrevet i 2007, med de oppsamlede inntrykkene av tre års tjeneste i Moldova i ryggen. Nielsen var på vei hjem til Norge, og det første møtet han deltok på var søndagen etter at kollegaen Bo Brekke ble skutt og drept i Pakistan. Slik ble sangen kastet rett inn i bruk, den aller første gangen i form av en solo, siden den fortsatt var ny. Det var tydelig at sangen fylte et tomrom. — Ingen kjente sangen, men den traff en nerve der og da. Vi har en del himmelsanger som peker ut av sorgsituasjonen og mot framtiden. Men vi må jo leve videre her og nå, med den realiteten som verdens grusomhet bringer med seg.

  Nielsen tror vi har et større behov for klagesanger i dag, når katastrofer stadig oftere når oss med full, umiddelbar styrke gjennom tv-skjermer og nyheter. Dessuten har han gått bort fra den tradisjonelle jeg-formen og konsekvent brukt «vi» og «oss».
  — Den gamle sangboka hadde et individuelt fokus, men hele Det nye testamente er rettet til kollektivet. Brevene er adressert til «de hellige». Her kan vi også bære sorgen sammen. Men jeg håper jo at den ikke blir mye brukt, smiler han. Nielsen har skrevet både tekst og musikk. Han oversetter ved behov, både til norsk og engelsk, og selv om flere av oversettelsene til islandsk brukes fremdeles, er han ydmyk når det gjelder sine kunstneriske prestasjoner.
  — Under innspillingen av sangen til platen Lengsel, foreslo produsent Aril Schøld å legge inn en ekstra linje i koret. Ja, for all del, den ble jo bare bedre. Og den danske oversettelsen av «Du skal få kraft» er bedre enn min original, hevder han. Han har uansett blitt mer kritisk med årene.
  — Det skal være ekstremt enkelt og samtidig inneholde dybdene. Drømmen er å finne det geniale i det enkle. Det har han kanskje gjort. Sangen har røtter i terrorangrep og fattigdom, har blitt brukt ved sorg og for tidlig død, men speiler også den åndelige forlatthetsfølelsen noen kristne kan oppleve. I fjor ble sangen brukt under ettermøtet på Kongressen mens folk kom fram til forbønn.
   — Jeg tenkte, passer den her?
Men den slutter med en optimistisk tone som bringer håp; «Det er kun du som kan forstå denne dag.» Jeg er veldig fornøyd med det siste verset! De andre er bare veien dit. Vi har jo ingen andre å gå til. Og fordi han er prøvd i alt, kan han forstå alt, forklarer majoren.

Er denne verden blitt forlatt?
Blir det ny dag, når det er natt?
Herre, hvor skal vi ellers gå,
Om ikke du er med oss nå
Denne dag? 
Herre, vær hos oss nå! (3x) Vi ber!
Hvor er det svar når sorgen rår?
Finnes det lindring for hvert sår?
Herre, hvor skal vi ellers gå,
Om ikke du er med oss nå
Denne dag? 

Når våre spørsmål mangler svar
Har vi kun deg vår Gud, vår Far
Herre, hvor skal vi ellers gå,
Om ikke du er med oss nå
Denne dag? 

Selv ble du prøvd i ett og alt;
Stod da en annen ville falt.
Herre, vi vet hvor vi skal gå,
Det er kun du som kan forstå
Denne dag! 
Herre, du er her nå! (3x) Amen!

mandag 16. mai 2011

Oase for opplæring

FRELSESARMEEN SAMLER ALLE SINE SKOLETILBUD PÅ RESSURSSENTERET PÅ JELØYA VED MOSS. 

TEKST: RANDI BJELLAND


Det nye resurssenteret er snart ferdig og består av folkehøyskole, offisersskole og medarbeiderskole. Her kan man få folkehøyskolepoeng, fagskoleutdanning, studiepoeng — og generell kompetanse. 
Major Jostein Nielsen er både leder for paraplyen ressurssenteret og rektor ved medarbeiderskolen.

 - Medarbeiderskolen vil primært være for Frelsesarmeens ansatte og medlemmer, men mange av kursene er også åpne for folk utenfor Frelsesarmeen, sier Nielsen. Skolen tilbyr en rekke kurs som i lengde varierer fra en dag til et semester. Noen av kursene er på mastergrad-nivå og gir studiepoeng. Det er blant annet flere kurs innen diakoni, teologi samt etikk og ledelse.

  - Vi har som mål å tilby kurs i alt som angår Frelsesarmeens arbeid. I samarbeid med Frelsesarmeens seksjoner kan vi skreddersy kurs etter behov. Felles for alle undervisningstilbud på Jeløy er at de skal være preget av suppe, såpe og frelse uten å gå på akkord med det faglige innholdet, sier Nielsen. 

VERDENS BESTE BUDSKAP 
Major Frank Gjeruldsen er leder for offisersskolen som er en fagskole, og som i tillegg består av årskurs for kristen tro og tjeneste.

 - Vi har to ulike målgrupper. Offisersskolen retter seg mot folk i ulike aldre som ønsker å tjenestegjøre som offiserer i Frelsesarmeen, mens årskurs for kristen tro og tjeneste retter seg mot ungdom.

 - Hvilke krav stilles til en søker på offisersskolen?
 - Først og fremst må søkerne ha et kall til tjeneste, en brann for Gud og mennesker, for dette er mer enn en vanlig jobb, sier Gjeruldsen. Offiserstjeneste er fulltidsjobb i Frelsesarmeen og kan innebære en rekke ulike tjenester både i Frelsesarmeens menighetsarbeid, institusjoner og organisasjonens øvrige virksomheter. 

Elevene på årskurs for kristen tro og tjeneste utgjør ungdomsteamet Dynamo. Elevene har noe av undervisningen sammen med kadettene på offisersskolen.

 - Vi håper tiden på offisersskolen eller i ungdomsteamet vil generere både glede og glød. Vi ønsker å gjøre folk i stand til å formidle verdens beste budskap på best mulig måte. Menneskene rundt oss er verdt det. 


DYNAMO 
Janne Våje Nielsen er teamkoordinator for Dynamo, Frelsesarmeens ungdomsteam. Dette skoleåret har teamet fem deltakere.

 - Dynamo er et tilbud til ungdom mellom i 8 og 25 år som ønsker et annerledes og spennende år i Frelsesarmeen. Det er mer enn en skole. Ungdommene bor sammen i et kollektiv i Oslo, reiser på turer, jobber sammen som et team og har praksis innenfor Frelsesarmeens mange tilbud, sier Våje Nielsen. 

Ungdommene får blant annet undervisning i bibelkunnskap, lederskap og kommunikasjon og formidling. På den praktiske siden arrangerer teamet gudstjenester både for ungdom og i 
fengsler. De er med Frelsesarmeens nattbuss og har ukentlig praksis på et lavterskeltilbud for rusmisbrukere og på Frelsesarmeens slumstasjon, som gir hjelp til trengende. I tillegg besøker teamet andre Frelsesarmemenigheter i landet og deltar på sentrale ungdomsarrangement.

 - Hva ønsker du at ungdommene skal sitte igjen med etter endt skoleår?
 - Målet er å utruste ungdom til tjeneste i kristent barne- og ungdoms-arbeid. Jeg vil bruke ordet disippelgjøring. Min visjon er at unge mennesker blir mer bevisste og lever som Jesus sine etterfølgere. Det er den mest effektive måten å få en forandret verden på. Mange er ikke nok bevisst på sin egen mulighet til å utgjøre en for-skjell i verden.

 - Hvem kan søke Dynamo?
 - Det er viktig at man er en kristen og har et ønske om å utvikle seg når det gjelder kunnskap, tro og det sosiale området. 

POSITIVE SPOR 
Frelsesarmeens folkehøyskole i Moss har eksistert siden 1974, og kan i dag tilby sju ulike linjer. Elevene kan velge mellom dykking og friluftsliv, fotball, grafisk design, livsstil, «med ryggsekk i Europa», musikk og studio og lederutvikling. 

Major Wenche Walderhaug Midjord er rektor på Jeløy folkehøyskole, som har plass til cirka 80 elever.

 - Det finnes mange folkehøyskoler i Norge. Hvorfor bør man velge Frelsesarmeens skole?
 - Vi har et allsidig tilbud med godt faglig innhold, og vi har en god beliggenhet, nyoppusset internat og god oppfølging av elevene, sier rektoren. Hun håper at elevene etter et år på skolen vil ha lært noe nytt rent faglig, men også at de har utviklet seg som mennesker.

 - Folkehøyskole handler vel så mye om dannelse som utdannelse. Man lærer å leve tett på andre og utvikle gode personlige egenskaper som respekt for andre. Dessuten ønsker vi også at elevene skal lære noe om Jesus.

 - Hvem passer en kristen folkehøyskole for? 
- Alle. Vi er tydelige på vårt verdi-og trosgrunnlag, men på Jeløy skal det være høyt under taket, og alle kan stille de spørsmål de vil. Mange sier dette er et godt sted å være fordi de får informasjon om kristen tro, men står fritt til å gå sine egne steg, sier Walderhaug Midjord.
 - Frivillighet, tydelighet og raushet er gode nøkkelord for Jeløy folkehøyskole.